Fra bakerst i bratsjrekka til fremst på podiet

Foto: Silje Grundstad
Foto: Silje Grundstad

For første gang har Toppenkurset egen dirigentstipendiat. Og vi er så heldige at det er tidligere deltaker på blant annet bratsj og klaver, Bjørk-Guinevere Kinsella Eide fra Bodø som har fått det i år. Bjørk er ferdig med tredjeåret på kandidatstudiet i direksjon ved Norges Musikkhøgskole, og skal til høsten på utveksling til Hochschule für Musik «Hanns Eisler» i Berlin. På konsertene 8. og 9. juli skal hun lede Toppensymfonikerne i Karelia-Overtyre av Jean Sibelius.

Bjørk, hva er det som er så vakkert med dette stykket?

Det som jeg synes er så vakkert er historien om Karelia, et finsk område som russerne kjempet seg til. Finnene var i dyp sorg over tapet av regionen, et idyllisk landskap med skjønn natur, lite preget av mennesker. Det som er så fint med denne overtyren er at Sibelius viser flere karakterer som uttrykker dette tapet. Både sorgtunge uttrykk og nasjonalistisk stolthet.

Spennende! Hvordan er det å jobbe med ungdommene i Toppensymfonikerne?

Jeg synes det er veldig morsomt! Vanligvis jobber jeg mest med studenter, så det er annerledes å jobbe med ungdom. Jeg liker at de har en slik giv, og gledes av å spille med hverandre, spille i symfoniorkester. Det er godt for en dirigent å oppleve. De har mye å komme med, man må bare jobbe med de rette tingene. Orkesteret har et stort potensiale inni seg som man må vekke. Det er krevende, fordi det er en seig masse, mye å arbeide med. Men ved å bevisstgjøre ungdommene på de forskjellige utfordringene i musikken, kommer man store steg videre.

Hva fikk deg til å begynne med direksjon?

Det var rett og slett at jeg tok et fag på Toneheim. Da jeg startet var jeg kjempedårlig! Derfor tok jeg et oppgjør med meg selv, at om jeg skulle drive med direksjon, måtte jeg virkelig gå inn for det. Og det har jeg da gjort. Fram mot prøvespillene til musikkhøgskolen, skiftet jeg fokus fra piano til direksjon, og det valget er jeg veldig fornøyd med. Å dirigere er på en måte som å spille på et veldig stort piano. Og det å jobbe med mennesker er noe som virkelig engasjerer meg!

Hvordan er det å være tilbake på Toppen – nå som dirigent?

Det er stor stas! Så artig! Det bringer fram mange minner. Maten er blitt betraktelig bedre… Det er god stemning, og det er imponerende hva arrangørene får til, og at det kommer så mange deltakere hit år etter år. Det er spennende å få dirigere det orkesteret som jeg selv for noen år siden har spilt i. Det å jobbe med Nick er utrolig inspirerende og lærerikt. Ellers er mye det samme, det samme bygget, mye av den samme timeplanen. Selvfølgelig er det mye nytt og flott, med nye kurstilbud og instruktører. Men Toppen-følelsen er den samme. Det er fint å ha gått fra å være en lite unge som ser opp til de store, til å være en stor unge selv, og være et forbilde for de yngre.

Hvorfor bør publikum komme til Vega samfunnshus, lørdag kl 16.00, og Mosjøen kulturhus, søndag kl 18.00, og hva kan de glede seg til?

Det er stas at det er et symfoniorkester i Mosjøen, og det synes jeg man skal komme og få med seg. Det er brukt mye tid på å skape konserten, også i forkant av kurset. Det viser seg hvert år at konsert blir knallbra. Orkesteret er fullt av energi, musikken er helt fantastisk og lett å bli forelsket i, i tillegg har vi fått en helt utrolig fiolinsolist som man burde få med seg mens hun er her. Jeg føler at konserten med Toppensymfonikerne er en happening, noe som ikke skjer hver uke.

Jeg husker godt selv hvordan det var for meg da jeg 10 år gammel satt i orkesteret, nervøs for å spille vanskelig musikk for et stort publikum. Da tenkte jeg på hvordan musikken gledet publikumet og hvordan jeg selv fikk glede av å kunne spille for dem. Denne kontakten mellom publikum og utøver er for meg essensiell i hvorfor jeg fortsatt driver på med musikk.

Legg inn en kommentar